Gneis er grunnfjell som kan kjennetegnes ved at de har vekslinger mellom lysere og
mørkere lag som kan være i en skala fra cm til meter store, som er tydelig på bildet nedenfor.

Hvis kalifeltspat blander seg i glimmerskifer vil denne blandingen bli til gneis.
Gneis kan også ha blitt til ved høyt trykk (pressing) av granitt.

Mye av grunnfjellet i Norge består av gneis. I lagene kan man finne folder, dette er
fordi de en gang har vært varme og myke. De fleste gneiser har for lenge siden
befunnet seg på bunnen av dype fjellkjeder hvor de etter å ha blitt utsatt for deformasjoner
har blitt ”knadd” ettersom fjellkjeden har blitt opphevet og nedslitt.
 Med dette gjenspeiler gneis hva som foregår dypt inni en fjellkjede.

Gneis dannes på en dybde på ca. 25km under overflaten av en fjellkjede.
Gneis blir dannet når bergarter som er rike på mørke mineraler som f.eks.
amfibolitter (omdannet mørk bergart som består av mineralene
plagioklas og amfibol) og tonalitter smelter sammen. 20km under bakken begynner
deler av bergrunnen å smelte, temperaturen der er mellom 600-700 grader, men på
20km dybde smelter ikke mørke mineraler, de blir bare holdt tilbake i den usmeltede restbergarten.

 

Gneisen kommer til overflaten ettersom fjellkjeden igjennom noen millioner
år slites av vær og vind eller til og med kollapser av sin egen tyngde og høyde.
Gneisen som i dypet av fjellkjeden var varm og myk, størkner ettersom temperaturen
faller på veien opp til overflaten, her dannes også de lyse båndene som er vanlig
for gneis ettersom den granittiske magmaen størkner.

Ved hjelp av isotoper i mineralene som er gneisen kan man finne ut når
”forgneisingen” skjedde og når den ble hevet opp til overflaten.

"Alle grunnstoffer har isotoper, men noen har få, mens andre har mange.
Det finnes to typer isotoper; stabile og ustabile.
En stabil isotop løser seg ikke opp, og er derfor ikke radioaktiv.
En ustabil isotop er radioaktiv, og faller fra hverandre og danner nye grunnstoff."

- Forskning.no